mandag 25. juli 2011

Ingen ord strekker til

Tankene mine og hjertet mitt er hele tiden hos de som var på Utøya, og i regjeringskvartalet, på fredag, og alle de som er pårørende. Tårene mine triller nedover kinnene med jevne mellomrom, hver gang jeg leser og ser nyheter, noe jeg gjør så ofte jeg kan. Jeg prøver å huske på alt det kloke og sterke både landets ledere og overlevende ungdommer har sagt, om kjærlighet, om å stå sammen, om demokrati, om frihet. Jeg vil ha dette i hodet, og ikke alle tanker om hvilke grusomme straffer jeg ønsker å påføre gjerningsudyret. 

Det er vanskelig. Bare et sekunds tankesreif om at det kunne vært mine to yngste søsken som var på Utøya gjør at hat og frykt bobler over og tårene spruter. Og selv om det ikke var noen av mine nære der, ei heller i Oslo sentrum, så er Nordahl Griegs ord "Vi er så få her i landet, hver fallen er bror eller venn!" absolutt sanne. Alle ukjente venner, jeg tenker på dere, dere har min dypeste medfølelse.

Ordene mine kjennes ufullstendige og utilstrekkelige, så mange har sagt så mye fint, og særlig dette: «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen!» Det er gjentatt så det gir gjenlyd verden over, men det skal sies, og huskes, igjen og igjen!

Fred og Kjærlighet. Fra dypet av mitt hjerte; Fred og Kjærlighet!

Bilde: googlet

3 kommentarer:

Jimmy sa...

jo en otrolig tragedi som Norge blivit utsatt för, många starka berätteleser och bilder.

Kramisar från Finland

Jimmy sa...

Fin blogg :)

Frøken Funky Farm sa...

Takk og klem, Jimmy!