torsdag 2. juni 2011

Pysa

Det er meningen jeg skal kjøre til Koppang i morgen. Og jeg gruer meg altfor mye. Selve målet med turen, som er ei helg i fjellet på hesteryggen med venninner, gleder jeg meg naturligvis til! Det er bare bilturen dit som gjør meg uvel og utrygg, og gir meg lyst til å bælme rom&cola... (Derav bildet, som er gammelt.)

Jeg er rett og slett bekymret for å skulle kjøre på ukjente veier, som ikke akkurat er bygdeveier, helt alene. Dumme meg. Jeg vet. Er redd jeg skal sovne, først og fremst. Hvilket er en reell fare. Høyst reell. Jeg blir så lett trøtt, og sovner altfor lett. Og jeg er redd for at jeg skal gjøre noe feil, typ glemme alle trafikkregler, og forårsake en kjempeulykke. Jeg er redd for å kjøre fort på veier med mange andre biler (er helt ok å race avgårde alene her ute, sjø) og for å kjøre for fort.. Og jeg er redd for å ikke finne fram. Jeg er en pyse, med andre ord.  En pyse som har laget seg unødige bekymringer siden hun ble født. Noe som er ganske slitsomt. Og gir meg lyst på enda mer rom&cola.

Herremin, tenk om jeg sovner, da? Jeg kødder ikke. Jeg har praktisk talt narkolepsi. Hm, noen som vil være med og kjøre i morgen?

1 kommentar:

Tigger sa...

d går helt sikkert bra :) Hadde jeg vært der oppe nå, så skulle jeg kjørt med deg :) Men desverre så er jeg litt for langt unna :)

Kommer opp til Trondheim i sommer, skal kjøre opp (som vanlig), ja jeg elsker å kjøre bil :)