søndag 19. juni 2011

Dagens 180611 : Before the crash // About the crash

Hatt og shorts - H&M, cardigan - Vernissage, skjerf - Indiska, veske - Oasis, støvletter - utgamle, fra din sko.


Etter at jeg tok disse bildene satte jeg meg i bilen til MaPa og kjørte avgårde for å kjøpe hønefôr og melkerstatning til kopplamma. Jeg kom bare halvveis. På Haltstranda (for dere som er lokalkjente) slakker bilen foran meg av på farten, legger seg ut til høyre og blinker. Jeg gir gass og begynner å kjøre forbi. Men bilen blinket til venstre. Hjernen min gjorde en grov koblingsfeil ifht blinklyset! Da jeg er oppe på siden av bilen begynner den å svinge mot avkjørselen den skal inn i og jeg innser hva jeg har gjort. Jeg har ganske stor fart, men smeller inn i forskjermen på den andre bilen like før jeg er forbi, er antagelig nedom ei grøft, spretter opp på veien, tror et sekund at det skal gå bra, men så farer jeg over veien og innser at dette går til helvete.

Idet bilen velter over lurer jeg på, uten panikk, mest som en streiftanke, om jeg kommer til å dø nå, før jeg kniper igjen øynene, holder meg fast i rattet og prøver å holde overkropp og hodet mest mulig rolig. Bilen ruller, glass og sand spruter over meg, jeg er ganske spent på om jeg kommer til å få vondt snart, men det gjør jeg ikke. Plutselig står bilen stille, jeg er litt usikker på om jeg sitter eller henger opp ned først, men åpner øynene, konstaterer at jeg sitter i setet og at radioen spiller. Jeg skrur av tenningen, kommer meg ut, og skynder meg opp på veien, mot jenta som kommer løpende mot meg fra den andre bilen.

Jeg kjenner jo denne jenta! Begge lurer på hvordan det går med den andre, jeg er så lei meg (fremdeles!) for at jeg presterte å få til dette, det var jo min feil!, hun er mest bekymret for meg. Men jeg er fullstendig uskadd! Ja, så ringer vi politiet, andre kjentfolk kommer til, skademelding fylles ut osv. Forresten, da jeg var nede i bilen igjen, for å finne telefon og mac, finner jeg også hatten min i gresset noen meter bak bilen, haha, den hadde flydd ut av vinduet på vei nedover.

Med hatten på hodet, etter titusen klemmer med verdens skjønneste jente, og med standhaftig innestenging av de små tårene som vil ut får jeg skyss til butikken hvor Mamma plukker meg opp. I bilen sammen med henne må jeg grine litt, men bare litt. På veien hjem ringer jeg legevakta, selv om jeg er fullstendig hel og ikke har vondt et eneste sted, (noe som er helt utrolig!) og forklarer hva som har skjedd og lurer på om de synes jeg trenger en sjekk. Det synes de. Det planlagte måltidet, gråteanfallet og sovinga på sofaen blir det dermed ikke noe av. "Jaja, da får jeg ta gråting og storskjelven når jeg kommer hjem", tenkte jeg. På legevakta sjekker de blodtrykk og litt sånn, men alt er fint og jeg drar hjem igjen.

Og alt er fint, fremdeles. Jeg har en blåflekk på kneet og noen skrubbsår og småprikker etter alt glasskåret, men hallo, jeg er totalt uskadd!? Englevakt kalles det. Jeg føler meg helt fin innvendig også, tårene og skjelven har ikke kommet, jeg er bare forundret over at jeg hadde sånn flaks. Føler meg litt usårbar. Og veldig, veldig dum. Men mest heldig, tross alt. Det er noen som passer på meg.

16 kommentarer:

Wanja B sa...

Takk O'store Gud for at det gikk bra!! Grusom opplevelse!! Men nokengang, så bra at det gikk bra!! Det er som å være med i en film når sånt skjer!! Det var lurt at du dro til legen, og vær beredt på at en reaksjon kanskje kommer etterhvert, og sist, men ikke minst, sett deg i en bil så snart som mulig å kjør en tur!!! Det er drit skummelt, men veldig veldig viktig!! Stor klem!!!

Frøken Farmer sa...

Ja, litt som en film, og som en veldig røff karusell. Jo, kan godt hende jeg reagerer senere, er litt uvirkelig enda, tror jeg. Kjørte bil hjem fra Ørlandet i går, det var uproblematisk.
Stor klem tilbake snuppa!

Tante Skrue sa...

Oioioi... Så glad det gikk bra, Line!! KJempeglad. Bil er skummelt. Stor klem fra Ann Kristin!

Life on Lonely Planet sa...

Hjelpes meg! Så utrolig bra at det gikk bra med deg! Det er ganske fantastisk at du er uskadd når man ser på bildene av bilen... Det er nok noen der oppe som passer på deg. Heldigvis!!!

Anonym sa...

Shit! Sikkert en sterk opplevelse! Hurra får at alt er bra med deg da! :)

Hege sa...

Herregud, det hørtes helt forferdelig ut! Så rart du ikke fikk panikk i det du rulla over, men var sikkert beste reaksjon å bare sitte i ro og følge bilen (man får vel ikke gjort så mye annet egentlig?). Huff og huff, for en grusom opplevelse. Så utrolig bra at det gikk så godt med deg <3

Frøken Farmer sa...

KLEM til dere alle! Jeg er en heldiggris!

David Moralpoliti sa...

Et stort Yeah! for at det det gikk så bra!

nadja sa...

Herlighet Line!!!!
Er så glad det ble som det ble, fantastisk å tenke på når man ser at bilen er ett vrak.

frikke sa...

Herreminhatt! Dette var da voldsomt! Og utrolig at det gikk så bra som det gikk. Det er nok mer mellom himmel og jord enn vi tror. En stor klem til deg!

Frøken Farmer sa...

Ganske sprøtt at jeg ikke gjorde meg noe som helst, fikk ikke vondt i lilletåa en gang liksom. Ikke en gang hatten eller macen gjorde seg noe, haha. Klem til dere alle tre!

Anders sa...

Kjenner følelsen av den lille streiftanken din. Hadde den samme når jeg ble snurra rundt på 4-felten i Oslo av en lastebil på vei fra Oslo til Ås en gang. Godt det gikk bra med deg.

Ingvild sa...

Hurra for Line og hatten og at noen passer på!!! Stor klem!

sissimuk sa...

Sånne opplevelser gjør at man setter ekstra stor pris på livet sitt! Takk og lov for at det gikk så bra! :)

Britt sa...

OMG! Så utruleg bra at du ikkje gjorde deg noke, og så utruleg skummelt det må ha vert! Eg hadde heilt sikkert fått sjokk. Du er tøff du! Og heldig :)

Frøken Farmer sa...

Takk for godord og omtanke, alle sammen! Jeg er heldig, på så mange måter!