mandag 28. februar 2011

Amen


Først et jublende JAAAA, for Marit Bjørgen! Men det som ble mye viktigere for meg i dag var at jeg reddet livet til tre Steinaldersauer!

Etter Bjørgens tredje triumf ble jeg så inspirert at jeg tok på meg joggeskoene (for første gang på sikkert et halvår..), henta Argos og jogget, gikk og løp en fin tur utover i terrenget, i det som absolutt må få kalles vårvær, herlig! Da vi kom tilbake var det så digg å være ute at jeg fant ut at vi kunne gå litt lenger, langs veien, men etterhvert ble jeg kald og svingte opp i rekstern (marka rundt innmarka) for å gå hjem den veien i stedet for å snu og gå samme vei.

Og mens jeg gikk der tenkte jeg "hm, hvorfor gikk jeg her, det var jo slett ikke meningen, er det noe som styrer meg nå?"og tenkte litt på høyere makter og hva jeg tenker og tror om det, for det vet jeg ikke helt lenger, for å være ærlig. Men hele livet har jeg av og til fått følelsen av å bli styrt/få hjelp til å gjøre noe som jeg egentlig ikke orker, men noe i meg klarer ikke å la være.. Det skjedde flere ganger da jeg bodde hjemme og vi hadde slaktekyllinger, at jeg måtte ta en tur til ut, og hadde jeg ikke gjort det hadde jeg ikke oppdaget et defekt drikkekar og det hadde blitt oversvømmelse. Eller i lamminga, når alt er rolig og ok, og man skal inn og spise, men så er det noe som gnager, så man tar en runde til, selv om man nettopp gjorde det og bare tenker "brødskive, nå!", og da oppdager man likevel ei søye som er i gang med fødsel og det er en vanskelig feilstilling. Skjønner dere hva jeg mener?

Om det er meg selv, eller Gud, eller noe annet, jeg vet ikke. Ikke er det så nøye heller, så lenge det er der!

Tilbake til turen og omveien min. Da jeg nærmer meg gården, går jeg ærlig talt og venter på å oppdage noe. Og takk og lov for at jeg gikk den veien, for klemt mellom steingjerdet og strenggjerdet står tre Steinaldersauer, uten mulighet til å komme seg noe sted. Da de hoppet seg fast var de fire, men den fjerde har hodet, vel det som er igjen av det, ut gjennom strenggjerdet, og har vært død en dag eller to, for fugler, og sikkert rev, har vært der. Håper den døde før fuglene kom. (Av og til hater jeg fugler, de er grusomme!)

De tre gjenlevende er fryktelig tynne, og jeg tør ikke helt tenke på hvor lenge de kan ha stått der, men jeg  klarer uten nevneverdige problemer å løfte de opp og ut i friheten, og er sjeleglad for at jeg gikk den veien! Nå håper jeg bare at det ikke var for sent og at de klarer seg, de er jo heldigvis veldig hardføre dyr!

Hva finnes? Hva skal man tro? Hvordan kan man noen gang vite? Enn så lenge kaller jeg det Gud, selv om jeg har store problemer med Kristendommens Gud for tida. Det Gud som er i livet mitt er noe enkelt og godt, som gjør meg bittelitt tryggere i meg selv. Noe "noe". Fred og Kjærlighet, antar jeg. :)

9 kommentarer:

Tante Skrue sa...

Vi har da alle gode hjelpere rundt oss, noen har bedre kontakt enn andre. Så kjekt å høre slike historier <3 håper sauene har det godt.

Ronja sa...

Jeg er også med på "noe".

Men akkurat når det handler om dyrene tenker jeg nesten at det er du som har en mutant ability av et eller annet slag, fordi du er så fantastisk med dem. Håper det går bra med sauene.

Peace & love <3

Ronja sa...

Noe er det. Förvisso.

Men akkurat når det gjelder dyrene er jeg nesten tilbøyelig til å tro at du har en eller annen mutant ability som veldig få andre er forunt.

Ja, og kjærlighet så klart.

Ronja sa...

Oj. Nå kom det to kommentarer fra meg, men den første liksom forsvant. Men så gjorde den tydeligvis ikke det likevel. Ja, det står nesten det samme i dem.

Anders sa...

"Noe" fins, helt sikkert. Forresten har jeg gått meg litt fast her..

Frøken Farmer sa...

Tante Skrue - ja, hjelpere på et eller annet vis tror jeg også det er! Håper også det går bra med sauene, det var et veldig dårlig tidspunkt i forhold til at de har store lam i magen nå. Det går greit for lammene, de tar den nærigen de trenger, men mødrne blir sårbare da.

Ronja - noe er det. Og takk for voldoms tiltro du! :)
(Postet alle kommemtarene dine bare fordi det var så koselig å se ordene dine.)

Anders - Stakkar, står du fast, prøv å brek litt og forbered deg på lugging når du løftes fram etter ulla!

frikke sa...

Det er mye mellom himmel og jord! Rørende historie, jeg håper det går bra med sauene og lammene i magen.

(ok - dumt spm herfra - går steinaldersauene ute hele året?)

Frøken Farmer sa...

Det håper jeg også! Jepp, de går ute hele året, utegangere er et annet navn på dem. :) Vi fôrer de på vinteren, men de klarer seg egentlig selv.

Lisa L.S sa...

Jag tror stenhårt på att det finns något stort där ute och att det finns en mening med allt. Tror också att vi borde lyssna mer på vår intuition och magkänsla än vad de flesta av oss gör idag. Den brukar ofta tala sanning.
Vilken tur för fåren att du "lyssnar".
God karma!