onsdag 17. mars 2010

hat


Var tidligere inne på facebook og så en gruppe som het "strengere straffer for dyremishandling". Jeg kunne ikke vært mer enig med gruppas tittel! Jeg klikket meg inn på gruppa og leste beskrivelsen, men jeg kunne ikke lese ferdig eksemplene som var beskrevet der, bildene blir altfor levende i hodet mitt, tårene spretter og det brenner i hele kroppen min. Jeg hater dyremishandlere mer enn noe annet.

Vi slenger jo ofte ut av oss strofer som "jeg hater majones/vinteren/skolen" osv., men det er ikke hat, ikke ekte hat. Men det jeg kjenner når jeg tenker på, hører om, leser om, for ikke å snakke om hvis jeg ser glimt av bilder eller filmer om dyremishandling, det er et inderlig hat. Et hat så sterkt at det overvelder meg. Hadde jeg fått tak i noen av disse helvetes misfostrene av noen mennesker skulle de fått gjengjelde i hundrefold. Jeg skulle torturert de til minste miserable trevl av deres ynkelige legeme og brent skrottene til de var kun aske igjen.

Om jeg noen gang får et barn og det barnet river vingen av en flue kommer det til å få seg en kilevink. Bortsett fra at mitt barn ikke kommer til å tenke på å gjøre noe sånt, det kommer til å lære om medfølelse, empati og kjærlighet til alt levende. At alt levende har en egenverdi og at det at vi er mennesker ikke gjør oss noe bedre enn andre skapninger i Skaperverket.

Vi mennesker er i grunnen mindreverdige - hvem i all verden er det som ødelegger sitt eget livsgrunnlag? Gratulerer til oss menneskene; de som ødelegger alt de kommer over.

Mamma sa her om dagen at helt siden jeg var veldig liten har jeg nesten satt meg mer inn i hvordan dyr har det enn mennesker. Og jeg husker godt hvor ofte jeg var sint og lei meg for at jeg tilhørete menneskrasen. Den følelsen har jeg nå også.

8 kommentarer:

Berthe sa...

Det var da voldsomt til mangel på empati (et barn er et barn med de begrensningene som ligger i det) og selvforakt!

Fint å ha empati for at dyr blir plaget, men det å ikke ha det for et barn skremmer meg. Jeg synes du forenkler verden voldsomt. Tilgivelse<3

Line sa...

Kjære deg, jeg skriver NESTEN satt meg mer inn hvordan dyr har det enn mennesker. Herregud, menneskebarn er viktigere enn dyr tross alt. Voksne mennesker derimot, de har jeg ofte ikke mye til overs for.

Berthe sa...

Det var det ikke lett å lese ut av teksten. Du skriver at du hadde kommet til å gi ditt eget barn en kilevink. Det er skremmende. At du modererer deg i neste setning hjelper lite på inntrykket.

Den generaliseringen du legger for dagen når du skriver "Voksne mennesker derimot, de har jeg ofte ikke mye til overs for." eller "Gratulerer til oss menneskene; de som ødelegger alt de kommer over." Det å være "sint og lei meg for at jeg tilhørete menneskrasen." er noe jeg hvirkelig ønsker deg et mer nyansert syn på etter hvert. Det er flere mennesker som jobber for det gode enn for det vonde. Vi e aill individa. Menneskerasen er vidunderlig! Vi er dyr, vi også. Kjærlighet! <3

Line sa...

Ikke ta alt jeg skriver fullstendig bokstavelig, da går alt så mye bedre. Jeg kommer ikke til å slå noen barn, langt mindre torturere noen (en kule i panna gjør susen det også). Ja, menneskene gjør mye godt, men det er jo et faktum at det er vi som ødelegger jorda også.

god helg!

Berthe sa...

Jeg er ikke flink til å lese forskjell på når ord er ment bokstavelig eller ikke. Jeg synes det var bad å lese bloggposten. Det er kanskje det samme hatet som får noen til å plage dyr som det som overvelder deg når du hører om dyreplageri. Hat er vel ingen vei. Det er en destruktiv holdning. Så vidt jeg har forstått det så holder du dyr i fangenskap. Noen vil kalle det også dyreplageri. Hvem skal kaste den første sten? Tro godt om deg selv så får du god tro på andre. Tilgivelse<3

Line sa...

Haha, ja å holde sauen i fjøset om vinteren det er jo det samme som å skru ut øyet på en katt med vinåpner. Jeg tilgir aldri i villeste verden mennesker som gjør slikt. Og du kommer aldri til å forstå meg så det er sikkert bedre for deg å ta med tilgivelsen din et annet sted for det kommer sikkert til å komme flere poster du synes er bad å lese!

dyrevennlig hilsen samt over og ut /Line

Catti sa...

Berthe burde ta d litt easy peacy leomon squeezy! Line skriver akkurat slik jeg tenker når jeg ser dyremishandling selv! Selvfølgelig hadde jeg moderert meg en smule og valgt andre ord om jeg skulle fremlegge et innlegg for Stortinget eller noe i den duren, men dette er en blogg, en dagbok hvor ens følelser må få komme til uttrykk. Jeg tviler sterkt på at Line kommer til å torturere og brenne noen i fremtiden, men at hun kan ha LYST når hun ser et menneske kaste syre på en liten kattepus, skjønner jeg j..... godt!!!

Veronica sa...

Ha ha så teite dere er som mener at leserne av bloggen skal skjønne når bloggeier er seriøs og når hun plutselig midt inne i en tekst ikke vil tas bokstavelig! Berthe har et viktig budskap som avspises med at budskapet ikke skal leses bokstavelig. Men da bør kanskje bloggeier skjerpe seg noen hakk i forhold til hvilken tekstsjanger hun bruker. Det er en fordel å velge en sjanger pr. innlegg. Men i denne teksten er det alvor og hat og "mamma sier om meg som liten", store emosjoner om et viktig tema. Og plutselig skal det visstnok oppleves som ikke så alvorlig likevel...... Skriv mer tydelig om du mener "spøk" eller "alvor". Da unngår du misforståelser.

Samtidig er det lærerikt å ta konstruktiv kritikk på litt strakere arm......

Det er komisk med som sier "ååååå ikke ta alt jeg skriver bokstavelig, da..." samtidig som de tar andre helt bokstavelig uten å gi dem slækk overhode.

Catti. Du som sier at ens følelser må få komme til uttrykk -så er det ingen som har nektet noens følelser å komme opp til dagen her. Kritikken går mer på at det er vanskelig å vite hva som er tull og hva som er alvor. (En annen side av saken er å trekke fram barn og det å gi dem en kilevink. Det er ikke bra enten det er satt på spissen eller ei. Da skal du være en helvsikas god skribent) Så ta det "easy peacy leomon squeezy" sjøl, Catti. Den store forskjellen på ei dagbok og en blogg er at hvem som helst i alle aldre kan lese bloggen. Da er det viktig å skrive så tydelig om et tema at det ikke er tvil om det er spøk eller alvor. Hvis ikke bør man gå over til dagbokformatet. Og oppbevare den utilgjengelig for barn.......

Og nå kan dere gjette hva dere skal ta bokstavelig med denne teksten. Det er dritenkelt, altså. Hvis dere ikke får det til er dere teite, gitt.