mandag 25. mai 2009

Om å surne, ta seg selv i nakken, og å finne sjelefred - iallefall for en stakket stund.

Helga: Jeg hadde egentlig planlagt besøk, vorspiel og konsert på lørdag, me-een, så var det mangel på folk på Strandbaren, og det er jo umulig å si nei til verdens fineste Torild, ergo så ble det jobbing i stedet. Og derfor var jeg i et uhumskt humør lørdagformiddag... Jeg prøvde å ikke ta det med meg på jobb, og selv om jeg sleit litt da det var folk overalt og jeg fikk folkeskyanfall, tror jeg at jeg oppførte meg hyggelig.

Å gå av klokka åtte som tenkt gikk ikke, men jeg fikk jo med meg konserten fra bak bardisken likevel, og I tell you; Motorpsykkel lager fest!
Sola, Ulf og Truls -uten hode.

Tidlig krøkes den som god konsertgjenger skal bli - han digga helt til han sovna!

Klokka tolv gikk jeg av og var kjempeklar for å dra rett hjem med en gryende hodeeksplosjon, men av en eller annen merkelig grunn ble det en øl, shot og to rom&cola (på ca. 5 minutter) og en times dansing før jeg dro. Da jeg kom hjem var jeg sånn:
Og sånn så jeg ellers ut:
-> Når jeg skal jobbe og bevege meg masse står comfort i høysetet! Godbukse fra Nikita og Nikes med god demping åkte på underståttene. På overkroppen satt ingenting bra, så jeg klippet av armene, halslinningen og store deler av sidene på en hvit t-skjorte og hadde en hvit singlet med transparent rygg under. Vet ikke helt hvor bra det ble, men jeg hadde ikke tid til å skifte mer før jeg måtte dra..

Da jeg våknet på søndag var jeg enda mindre klar for å jobbe, og vantrivdes stort da jeg jogga rundt med et stort, falskt smil, men det gikk da greit til slutt det også. Kokken og jeg har jobbet sammen et annet sted tidligere, og vi jobber veldig bra sammen, det reddet dagen. Og da verdens største oppvaskberg var borte og verden ble levelig, hadde min venn laget verdens beste(!) blåskjellgryte til oss som vi tok med oss ut sammen med en flaske hvitt. Sola forsvant og regnet kom, men det var bare dig. Vi satt under tak med ullfrakker på og åt og drakk og prata om Livet. At livet til to personer kan være så til de grader forskjellig og at man likevel kan ha det så utrolig harmonisk hadde jeg ikke trodd.

Så da jeg satt der; tørr og varm med regn rundt meg, mat i magen, et fullt glass og tårer i øynene; da hadde jeg sjelefred. Og da jeg kom hjem var jeg faktisk sånn:


Idag er sjelefreden sporløst forsvunnet når jeg ser alt jeg ikke gjorde hjemme i helga.. aja.

God natt, mine fine!

PS. Nå har jeg fått nye Kjøttkaker! Bilder kommer.

/L

6 kommentarer:

Wanja B sa...

Søteste Line. Jeg skulle desidert ha vært der og høst MOTORPSYKKEL! Du må love å si fra neste gang det skjer noe der ute!

Klem klem

Alfie sa...

Berre so du veit det so såg du knallbra ut! Veldig sexy den gjennomsiktige ryggen!

Klem Alfie

Line sa...

Alfie - hva gjør du i Førde?!

Alfie sa...

Jobbe, rekna eg med. Burde eg vere nokon annan plass?

Line sa...

Hehe.. Takk for komplimentet skulle jeg vel egentlig ha skrevet på den forrige kommentaren min, men spontanreaksjonen var at du var litt langt unna. Men man kan da vel planlegge en kopp kaffi likevel.

Alfie sa...

Hehe. Var nesten det eg skjønte, men tørte liksom ikkje å vere so innbilsk. Kaffikopp får vi nok til!